Siste kveld i Matatiele

Tiden flyr og den siste uka har fløyet avsted! Vi har opplevd og vært med på utrolig mye!!!!!!!!! Mandag var det tur til Lesotho.Vi kjørte over stokk og stein. Veien var elendig på tur over til Lesotho. Vi besøkte en katolsk kirke, og møtte presten utenfor. Han var så snill at han hentet nøkkel og viste oss rundt inne i kirken. Der var ett alter for jomfru Maria, og ett alter for hennes mor, Anna. De hadde et relikvie på alteret til Anna, bestemor til Jesus, og det var presten stolt av. Til tross for verdien av dette, lot han oss få holde det, og fotografere det. Vi kunne få gå opp i tårnet, men da vi studerte trappa, takket vi nei til det! Turen tilbake gikk i en annen rute, og der var veistandarden et hakk bedre.

Tirsdag var det ridetur. Vi dro til noen huler og så på hulemalerier. Deilig vær hele dagen.  Så da var det å stupe rett i bassenget etterpå.



Tora og Magnus på hesteryggen.

 

Onsdag hadde vi en deleksamen, og den oppfylte vi ved å ha et fremlegg for lederen av barnehjemmet, Liz, og lederen for avdelingen for boliger, Khuthala. Det gikk ganske bra.

Tora og Magnus besøkte barnehjemmet på onsdag. De ble omringet og tatt inn av mange barn øyeblikkelig!





Magnus og John Kåre satte opp noen hyller for oss på et medisinrom på barnehjemmet. Og det ble til og med klessnor til hus 7!

Tora passet mange unger mens vi andre var opptatt med vårt.

Her er Else med et av barna. De ser ut til å være like fornøyde!

Torsdag, i dag, er siste dagen her før vi reiser. I dag har vi hatt fest på barnehjemmet, med cupcakes, bakt av Pauline, sjokolademelk med is, og masse ballonger! Vi hadde det kjempeartig! Etter festen gikk den tunge veien rundt for å ta avskjed. Det ble verre enn jeg trodde på forhånd.....

I morgen er det tidlig frokost, og tur til et dyrereservat, der vi får en minisafari. Så skal vi bo på et hotell i Durban til mandag, så det blir vel noen opplevelser i storbyen før vi snur nesa hjem på mandag.

 

Lesotho i dag

I dag har vi hatt en flott tur til Lesotho! Vi kjørte i to biler, og du snakker om å kjøre over stokk og stein! Veien var veldig kupert, for å si det mildt. Vi punkterte heldigvis bare en gang, og lykkeligvis var det luft i reservedekket!

På grensen ut av Sør-Afrika møtte vi disse staute politifolkene. De syntes det var stor stas å bli tatt bilde av!

Vi måtte registrere oss ut av landet, kjøre femti meter, og så registrere oss inn i Lesotho. På veggen på grensestasjonen inn i Lesotho sto det skrevet at hvis man hadde noe å si på behandlingen, kunne man klage på tjenestemannen!



På grensen inn til Lesotho satt disse staselige mennene i typisk Lesotho tepper. Siden landet ligger høyt til fjells, er det lave temperaturer der. Lesotho er det eneste landet i verden der ikke noe punkt er lavere enn 1000 meters høyde.

Vi kjørte bare litt inn i landet, og så oss litt rundt. Lesotho er et av verdens fattigste land. Likevel så det ut til at de som bodde der, klarte seg rimelig bra. De holdt husene stelt og dyrket jorden på en tilsynelatende bra måte.Vi så lite til de aller fattigste, som det er mye av i de verste strøkene i Sør-Afrika.

Her står Tora i Lesotho, der vi på det høyeste var på ca 2800 meters høyde. Rene høydetreningen!

 

Dette er nasjonalbomsten i Sør-Afrika. Den fins i flere røde og rosa nyanser, og i hvitt. Det er ikke lov til å plukke den, men de som likevel gjør det, sier at blomstene står lenge! Jeg vet ikke hva den kalles, men den er nydelig!

På turen rastet vi ved elvebredden et sted. Vannet var mørkebrunt, men det var kanskje fordi det har regnet en del i det siste. Guiden vår, Peter, mente det var mye god fisk i elven, blant annet ørret.

Vi besøkte en lokal medisinmann i en landsby i Lesotho. Jeg kjøpte meg en typisk Lesotho hatt hos ham. Inne i det de kalte for apoteket, hang det mange dyreskinn,tørkede apehender, fugler og slangeskinn, som visstnok skulle virke mot for mye regn, eller storm. Dette skiltet hang også der, der sprørsmålet om planter har bevissthet stilles.

Turen hjemover gikk bedre enn turen til Lesotho, fordi vi kjørte en annen vei, som hadde litt bedre standard. Vi har hatt en fornøyelig dag, med mange inntrykk og opplevelser!

Siste søndag i Matatiele

Ja tiden flyr. I dag er det siste søndag her i Matatiele! Og i morgen starter vi på siste uke på barnehjemmet. Helt utrolig!

Vi har vært i kirken i dag også. Det var ikke den vanlige presten, men en ung fyr som talte så han var helt rød i toppen. Ikke helt det samme som han andre presten! Men kirken var helt full og gospelsangen som vanlig. Etter kirken var veien kort ut i bassenget for å avkjøle seg litt.

Heldigvis kom Magnus og Tora vel fram sist fredag, og Jennie og jeg hentet dem i Durban. Vi hadde en fin kjøretur, selv om det ble litt regn på turen. Jen fortalte om området vi kjørte gjennom.Veldig interessant!

I går, lørdag, gikk vi til byen for å sjekke om det var noe fint å kjøpe. Det er mange butikker, og mye rart å få kjøpt. Jeg fikk meg nye sandaler og Magnus fikk ny badeshorts og hatt. Tora kjøpte seg en caps.

Siste uka er det stramt program, før vi drar til Durban på fredag for å tilbringe helga der.

Hjemmebesøk

I går var vi i hjemmebesøk sammen med en av sosialarbeiderne på barnehjemmet. Vi hadde en fin tur, baki en pickup på noen skitne madrasser mellom sekker av maismel og poser med suppeblanding!




Vi fikk møte mange mennesker som tar seg av noen barn, og får utdelt mat når de trenger det. De får også råd og veiledning og hjelp til for eksempel å registrere barna så de får fødselsattest.

Vi spiste fersker rett fra et tre hos en familie. De var kjempegode!

Utenfor mange av husene var det geiter og hunder, griser og høns. I ett av husene gikk hønsene inne. Det var mye å se og mange å snakke med. Også her ble vi møtt med vennlighet og åpenhet. Mange av de barna som får hjelp på denne måten, er foreldreløse, og slekt eller naboer har tatt seg av dem siden de ble alene.

 

Her går det høns inne i huset, ved siden av senga til ett av barna. Ikke akkurat femstjerners, men folk venner seg til så mangt. Og det som er kjent, er også som regel det tryggeste. Viktig perspektiv å ha med seg når man besøker folk!

Besøk i Nkau

Mandag var vi på besøk i Nkau sammen med en organisasjon som arbeider for å hjelpe de fattigste med mat. Vi hadde med oss nok mat til å gi alle barna i landsbyen ett måltid hver dag i en måned. Veien dit var grusom. Vi slet oss gjennom 37 km med pukkstein og ujevnheter.

Men da vi kom fram, ble vi møtt av 12 ungdommer som kom gående ut av et falleferdig hus mens de sang og danset for oss! De var pent kledt i skoleuniform, og de sang frimodig med fantastiske stemmer, flerstemt. Bassene var formidable!

Maten vi hadde med, ble tatt godt vare på, og låst inn i et nyere hus, som viste seg å være stedets rådhus. Det besto av en sal som kunne romme 200 personer, og et lite kontor på hver side av inngangen. Herfra foregikk all administrasjon i denne kommunen. Det falleferdige huset, var rådhuset som hadde tjent sin hensikt til det nye sto ferdig i 2009.

Det var en fantastisk mottagelse, og vi hadde en veldig flott ettermiddag sammen med disse vennlige og åpne menneskene. En gruppe fra Brønnøysund var sammen med oss dit, og de hadde blant annet tatt med klær, noe som ble svært godt mottatt.

Turen tilbake gikk en annen vei, men den var slett ikke bedre. Turen gikk over stokk og stein, og flere ganger slo støtdemperne rett i bunn! Mange ganger måtte vi stoppe nesten helt. Jeg satt på med Anne Synnøve og de andre fra Brønnøysund, og det var kjempetrivelig!

 

Ukeslutt

Liggende måne over stråhytta mi.

Det ble ikke kirketur på meg i dag, selv om jeg hadde lyst til det.

Søndagen har gått med til egenpleie etter etpar dager med feber. I dag har det vært så fint vær, varmt og sol, og 26 grader i bassenget. Det kjennes ganske kaldt ut når man er oppvarmet av sola, men deilig forfriskende også!

I morgen er det første dagen i nest siste uke her. Utrolig! Vi har planlagt tur ut til noen landsbyer der vi skal i hjemmebesøk. Det blir spennende.

Katta til Pauline har funnet seg en fin plass i ligge i skyggen. Oppå bordet!

 

To uker igjen.....

Tiden rusher avsted! Nå er det faktisk bare to uker igjen til vi drar herfra, i morgen. Og i morgen er det bare en uke til Magnus og Tora kommer! Det er utrolig hvor fort tiden har gått.

I går var det vaksinering av barna. Det gikk i en viss fart! Jennie, en lokal sykepleier, kom og satte vaksinene. Noen av barna fikk tre sprøyter og noen dråper i munnen. Det ble litt av et hylekor, så jeg endte opp med to barn i fanget, mens jeg bysset dem på norsk. Det virker i Sør-Afrika også, skal jeg si dere.

På onsdagene er det besøksdag. Da kan familiene til barna komme på besøk. De kan få lov til å gi dem yoghurt eller chips, så da blir barna proppet med slikt! Ingen tenker på at en liten mage kanskje kan bli full, de dytter på så lenge munnen er åpen! Så får barna sin formiddagslur etterpå.

Alle barna under en viss alder sover litt midt på dagen, til og med de som går i småskolen. Og det kan kanskje trenges, siden det er så varmt. Barna er vant til det, og de fleste sovner kjapt. Men på enkelte rom kan det være ganske mye aktivitet før de sovner.

I dag fikk en av babyene nye sko hos Else. Det er andre barnet hun kjøper sko til . De to en ca 5 måneder gamle, og er i en rask utvikling nå mens vi er her. Så når de nye skoene kom på, ble de bevisst sine egne føtter. Det er utrolig artig å observere hvordan de responderer på stimulering!

 

Stor stas med nye sko!! Else med to småtroll.

 

Her er en av mine hjerteknusere!

 

Helle i kjent kveldspositur......

 

 

 

Nydelig søndag

I dag har det vært varmt og vakkert i Matatiele. Vi var i kirken med en karismatisk prest som gikk fram og tilbake på podiet og talte både lenge og vel. To av barna sovnet på gulvet, og vi andre var både svett og klar. Likevel er det en opplevelse å være til stede. Barna sitter rolig og ser ut til å trives og følger med på det som skjer. Det er fin musikk der versene blir gjentatt med forutsigbare rytmer og toner. Lett å følge med på, og teksten kommer på veggen med prosjektor.

Etter kirken dro vi hjem til lunsj, bading og sol. Deilig!

I ettermiddag var vi på besøk hos Liz og spiste middag der. Colin hadde grillet kylling etter alle kunstens regler. Fin stund og deilig mat, og godt selskap!

Her er Pauline, som lager deilig mat til meg mens jeg er i Sør-Afrika! I dag fikk vi ostesmørbrød til lunsj, med iskald juice til. Godt i varmen.

Det satt en kneler på døra inn til spisestua da jeg kom inn der i kveld. Måtte bare ta bilde av den. Stilig kar!

 

 

Lørdagskveld i Matatiele

Det er ca 20 grader og ikke regn i kveld. Nydelig! Vi har vært på shopping i Kokstad i dag, og det var så hett i byen at det var godt å gå inn på de butikkene med aircondition. Men så kom det selvsagt en alvorlig regnskyll. Du snakker om duskregn!

I går var vi oppe tidlig for å dra på sykehuset en tur. Sykehuset ser ut til å bestå av en rekke med brakker, med forskjellig funksjon. Det var noen vakter som slapp oss inn, siden en sykepleier forbarmet seg over oss i porten.Da jeg skulle gå ut igjen, måtte jeg vise innholdet i sekken. Lurer på hva han trodde jeg hadde tatt med. En liten pasient, kanskje?

Folk er veldig imøtekommende og mange tar kontakt med oss. De ser vel at vi er fremmede. Mange spør hvor vi er fra, og hvor lenge vi tenker å være her. Og jeg har bare opplevd positiv respons når vi forteller hva vi gjør her.

Helle har kjøpt seg paraply, så hun har noe å bære handlevesken hjem med.

Helle på loffen....

 

Tilbake til Half Acre, blir vi møtt av Paulines to labradorer. De er store og ser ut til å ha fått mye god mat.Hun har to katter også, 14 og 15 år gamle. De er ikke så veldig gode venner, selv om det er mor og datter.

Her er Antonia, som vasker klærne mine mens jeg er her. Jeg tror jeg skal prøve å få henne med meg hjem....

 

 

To uker i Matatiele!

Ja nå er det faktisk gått to uker siden vi kom hit! Helt utrolig. Men vi satt og snakket om det under middagen, at dagene er lange og det skjer noe til stadighet, så det er ingen tid å få hjemlengsel på, heldigvis!

I dag har det vært kjøligere, overskyet. Og utpå dagen begynte det å regne igjen. Men det er visst meldt sol på søndag, og det er fint.

Det er så morsomt å følge utviklingen til barna. En gutt på 6-7 måneder, kunne ikke holde hodet skikkelig, han tok ikke etter ting foran seg, satte ikke føttene under seg og virket lite oppmerksom. Dette var på mandag. Bare på disse fire dagene har han begynt å sparke fra når jeg "hopper" med ham i fanget, han løfter hodet mye bedre, griper etter leker jeg holder foran ham, og i dag klarte han å snu seg selv fra ryggen over på magen! Det er helt utrolig hvor fort det har skjedd!

Vi spiste som vanlig lunsj på Polliz i byen. I dag skulle jeg prøve noe nytt, og bestilte pannekake med kylling og majones. Det var ikke så veldig godt, så det tror jeg blir både første og siste gangen, men nå er det i alle fall prøvd!

Jeg har lagt ut bilder av noen barn. For ordens skyld må jeg bare si at jeg har fått tillatelse av Liz til å gjøre dette.

Godt å sove etter maten!

 

Her er det leketid! Hjerteknuser.....

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Januar 2012 » Desember 2011
lisekildalsin

lisekildalsin

51, Meløy

Jeg bor på Selstad i Meløy kommune, sammen med Magnus og Tora. Sønnen min, Kjetil Nilsen bor på Grimstad i Gildeskål sammen med Terese Torset. For tiden studerer jeg sykepleie i Sandnessjøen, Høgskolen i Nesna. Praksis i Matatiele, Sør-Afrika, vil foregå i januar og februar 2012,og jeg kommer til å legge ut nye opplevelser underveis i praksisen. Jeg håper alle som besøker denne bloggen vil skrive et innlegg til meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits